Barnesamtaler

Barn kan av og til ha behov for samtaler om gode og vonde opplevelser alene med en voksen som lytter. Dersom dere som foreldre eller vi i barnehagen oppdager forandringer i barnets atferd eller det har oppstått en situasjon som gjør at barnet reagerer på en eller annen måte er det mulighet for å gjøre avtale om barnesamtaler. Noen ganger kan det være nok med et par samtaler og andre ganger kan barnet ha godt av å ha flere samtaler over en tid. Det er viktig å understreke at vi ikke er terapeuter, men en samtalepartner. Vi gjennomfører ikke planlagte samtaler uten samtykke fra foreldre.

Barnesamtaler er et verktøy for å støtte barn i å utvikle et emosjonelt leksikon. En barnesamtale er en planlagt samtale mellom en voksen og et barn hvor tema er etter barnets behov og som foregår over en tid. Barnet får hjelp til å sette ord på sine følelser og hjelp til å dele og beskrive sin virkelighet. Vi ønsker at barn skal ha muligheten til å snakke med en voksen om både gode og vonde opplevelser Å få dele gode opplevelser med en voksen som lytter kan være nyttig for barnet og gi dem følelsen av å være verdifull.

Barnet blir forsikret om at det vi snakker om i barnesamtalene forblir mellom barnet og den voksne med mindre det kommer fram noe som gjør at vi må snakke med andre om det. I slike tilfeller blir barnet informert om at den voksne må gå videre med det barnet har fortalt.

Det kan virke rart at ikke foreldre skal informeres om det vi snakker om, men vi gjør det på denne måten nettopp for å respektere barnet og ta det på alvor.

Barnet kan selvfølgelig fortelle foreldre om det som det har blitt snakket om, men vi oppfordrer foreldre til å ikke presse barnet til å fortelle dersom de ikke tar initiativ til det selv.

Når hendelser i et barns liv oppleves vanskelig for dem er det viktig å ta barnet på alvor og snakke med dem om det. Det å bekrefte barnets følelser og skape en dialog rundt vanskelige tema kan forhåpentligvis være med på å gjøre livet litt mer oversiktlig og forutsigbart. Barn er som oss voksne veldig forskjellige, og reagerer forskjellig på ulike situasjoner. En situasjon kan for noen oppleves svært traumatisk, mens den for andre oppleves bagatellmessig. Barn kan ta på seg foreldrenes smerte om noe har skjedd og at de er vare på forandringer med foreldrene og nærmeste familie. Barn kan reagere på det å starte i barnehage, på stress, når de flytter bosted, får et nytt søsken, når foreldrene krangler, ved ufrivillig arbeidsløshet hos foreldrene, dersom mor eller far er deprimerte eller psykisk syk, ved samlivsbrudd hos foreldrene eller lengre seperasjon fra et nært familiemedlem, alvorlig sykdom eller død i nærmeste familie, rus og selvfølgelig i situasjoner hvor barnet er utsatt for omsorgssvikt og ved overgrep. I mange tilfeller tror vi at barna ikke merker enkelte forandringer, men for mange barn kan slike hendelser gi utslag i at barnet gråter mer, blir veldig stille eller får en mer utagerende atferd. Dersom barnet får trening i å sette ord på sine følelser og kjenner at de blir hørt, kan vi hjelpe barnet slik at det unngår å dra hendelsene med seg videre i livet. Det er viktig at vi som er voksne tar barn på alvor og at vi må lytte på hva barnet har å si. Når vi lytter viser vi at vi ser barna og er veivisere uten at vi trer frem med vår oppfatning.

I barnesamtalene stiller vi spørsmål som er åpne slik at vi ikke legger ordene i munnen på barnet, og at vi skal ikke tolke det som barnet sier på noen måte. Foreldre må samtykke i at deres barn blir med på barnesamtaler. Vi oppfordrer foreldrene til å ta kontakt med oss i barnehagen dersom dere mener at barnet deres kan ha behovfor barnesamtaler.